Fortidens minner i dagens landskap. Status for automatisk fredete kulturminner i Guovdageainnu suohkan / Kautokeino kommune, Finnmark 2006
Research report
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2563881Utgivelsesdato
2008Metadata
Vis full innførselSamlinger
- NIKU Tema [52]
Sammendrag
Rapporten beskriver omfanget av skader som er påført 172 automatisk fredete kulturminner (fornminner) i Guovdageainnu suohkan/Kautokeino kommune, Finnmark, i perioden 2000 -2006. Kulturminnenes tilstand og arealbruk i områdene der kulturminnene ligger er dokumentert. Dersom de kontrollerte kulturminnene er skadet eller fjernet etter 2000, er det også forsøkt identifisert hvilke tiltak som har forårsaket dette. Registreringen er utført i henhold til Norsk Standard; ”NS 9450 Automatisk fredete kulturminner - Registrering av tap og skade. Norsk Standard 1. utgave”.
Kulturminner i Guovdageainnu/Kautokeino ble systematisk registrert og kartfestet i 1978 i forbindelse med utarbeiding av Økonomisk kartverk (ØK). I 2000 ble 184 kulturminner i den ØK-kartlagte delen av kommunen oppsøkt, og det ble utarbeidet en oversikt over kulturminnenes tilstand og de endringer som hadde skjedd i løpet av de 22 årene som var gått mellom registrering og første kontroll. Andre kontrollregistrering i 2006 omfattet 172 enkeltminner og gir mulighet til å se endringer av kulturminnenes tilstand og arealene de ligger på over en periode på 28 år.
Kontrollregistreringen i 2006 viser at i løpet av disse seks årene ble ingen kulturminner fjernet, men fire kulturminner ble påført skade. Dette innebærer at i perioden 2000-2006 er 0,4 % skadet hvert år. Sett i forhold til perioden 1978-2000 har det prosentvise årlige tapet av kulturminner vist en positiv tendens.
Fritidsbebyggelse, motorisert ferdsel i utmark og erosjon er de viktigste årsakene til at kulturminner ble skadet i perioden 2000-2006. Disse skadeårsakene forventes også fremover i tid å utgjøre en trussel for kulturminner i Guovdageainnu/ Kautokeino. Alle kulturminner som ble skadet i perioden 2000-2006, var også skadet ved opprinnelig registrering og/eller ved kontrollregistrering i 2000. Kontrollregistreringene viser at allerede skadete kulturminner har en tendens til å skades mer og mer inntil de ødelegges helt.
Oppdraget er utført på bestilling fra Riksantikvaren som ønsker en kartlegging av årsakene til at den registrerte kulturminnebestanden desimeres.