Follobanen 2015. Områdene nord for Bispegata. Gamlebyen, Oslo

Abstract

Undersøkelsesområdet nord for Bispegata ble oppdelt i flere mindre delområder: utgravningsområde A1 (se kapittel 5), Haven (se kapittel 7), kabelføringskanal (se kapittel 8), samt noen mindre områder (se kapittel 9). De forskjellige områdene var i varierende grad preget av tidligere aktivitet. I Haven var det kun bevart tynne rester av omrota kulturlag etter ca. 150 år med jernbanedrift. I kabelføringskanalen var det samme tilstand, med omrota kulturlag over sjøavsatt leire. Her var det også enkelte spor etter aktivitet fra 16–1700-tallet og oppover. I de små områdene der det ble gravet for sandfangskum og overvannsledning var det også flekkvis rester etter omrota kulturlag. I område A1 var det bevart et stort volum intakte kulturlag, i opptil 2 m tykkelse. Tidsspennet for kulturlagene strakk seg fra 1000-tallet og helt frem til 1700-tallet, uten nevneverdig opphold foruten i tiden like etter fraflyttingen av byen i 1624. Bevaringsforholdene i kulturlagene var stort sett veldig gode. Det var imidlertid mulig å observere hvordan kutt i kulturlagene hadde drenert områder og med det startet en forråtnelsesprosess som i enkelte tilfeller gikk meget hurtig. Dette var synlig på både eldre kutt (fra middelalder) og mer moderne forstyrrelser. Eksempelvis hadde en spuntlinje fra 1950-tallet hatt stor innvirkning på kulturlagene i umiddelbar nærhet. Resultatene i utgravningsområde A1 bekreftet på mange områder de hypotesene som eksisterte på forhånd. Det kanskje mest påfallende var hvor lite bebyggelse det var sammenlignet med nærliggende områder like sør for det som den gangen var bispeallmenningen. Dette styrker teorien om at område var en del av biskopens eiendom. Utgravningen har også gitt mye ny kunnskap som bidrar til lettere å kunne forutsi mengden bevarte kulturlag i nærliggende områder. Dette i tillegg til alene å være en viktig brikke i forståelsen av Oslos middelalderhistorie.