Samiske Kirkegårder. Registrering av automatisk freda samiske kirkegårder i Nord Troms og Finnmark.

Abstract

Kirker og kirkegårder er dokumentasjon på våre forestillinger, ritualer og vesentlige sider ved vår kulturhistorie, og er av de mest verdifulle kulturminnene vi har. I dagens fornminneregister er imidlertid informasjonen om automatisk freda middelalderkirkegårder og samiske kirkegårder eldre enn 100 år mangelfull. Riksantikvaren har derfor initiert prosjekter for å få registrert og kartfesta automatisk freda kirkegårder. Denne rapporten omhandler registrering av automatisk freda samiske kirkegårder. Registreringa er utført innafor kommuner med en samisk befolkning på henholdsvis over 50% og 25-50% rundt 1890-1900. Bare kommuner i Nord Troms og Finnmark faller innafor denne rammen.

Registrering av kirkegårdene er gjort med GPS og beskrevet i henhold til fornminneregisterets skjema for kulturminneregistrering. Lokalisering og registrering er gjort på bakgrunn av Riksantikvarens underlagsnotat, opplysninger fra fornminneregisteret, tilgjengelig kartmateriale og informasjon fra fagfolk og lokale informanter.

Som en følge av den norske koloniseringa og fiskeværsetableringa langs ytterkysten i tidlig- og høgmellomalder, er det regna som sannsynlig at samene allerede på 1300-tallet kom inn under en viss innflytelse av kristendommen. Det betyr at det fra denne tida og framover også vil finnes samiske kirkegårder. Den mest innflytelsesrike perioden var imidlertid på 1700- og 1800-tallet, som startet med Thomas von Westens misjonsreiser blant samene i årene 1716-1718.

Kirkegårdene/gravplassene knytter seg til ulike begivenheter og tidsperioder fra mellomalderen (12/1300-tallet) til begynnelsen av 1900-tallet. De er også av ulik konstruksjon og plassert i forskjellige topografiske soner fra ytterkysten til innlandet. Kirkegårdene/gravplassene kan også tilknyttes ulike kulturelle soner, som grovt sett kan karakteriseres som henholdsvis samisk/norsk, sjøsamisk/ innlandssamisk og østsamisk. Resultatet av registreringsarbeidet danner grunnlaget for en foreløpig kronologi og typologi, der en kan skille mellom fem typer samiske kirkegårder/kristne gravplasser i Nord-Troms og Finnmark.

Dette prosjektet er et viktig bidrag i kartleggingen av samiske kulturminner både innafor og utenfor dagens samiske kjerneområder og vil være til stor nytte for forvaltninga av dem i framtida.