SEFRAK og Friis' etnografiske kart. Identifisering av potensialområder for funn av automatisk fredete samiske bygninger

Abstract

SEFRAK –databasen er en viktig ressurs i arbeidet med å identifisere samiske bygninger. Den inneholder imidlertid ikke opplysninger som direkte kan identifisere samiske bygninger. Formålet med dette prosjektet har vært å utvikle en metode som kunne benyttes til å grovsortere bygningsdata i SEFRAK og slik danne grunnlag for videre arbeid med å identifisere automatisk fredete samiske bygninger. SEFRAK-registrerte bygninger eldre enn 1925 ble sammenholdt med signaturene for samisk bosetning på Friis’ etnografiske kart over nordre Nordland og Troms. Med utgangspunkt i kartene og SEFRAK-bygninger var det mulig å identifisere områder med potensial for funn av automatisk fredete samiske bygninger. Potensialområdene ble gruppert i henhold til en fem-delt skala: høy, middels-høy, middels, lav-middels og lav. På bakgrunn av denne metoden ble det identifisert til sammen 367 potensialområder. Områdene er framstilt skjematisk ved hjelp av sirkler og ellipser på kart over 25 kommuner. I de kommende årene er antallet automatisk fredete samiske bygninger forventet å stige. Det finnes totalt 3974 SEFRAK-registrerte bygninger i Ofoten og Troms for annet kvartal av 1900-tallet; årene 1925-1950. Av disse ligger 659 innenfor de potensialområdene vi har avgrenset, med det største antallet i områder med høyt potensial. I tillegg er det registrert 300 bygninger datert til 1900-tallet uten nærmere spesifisering, og 56 av disse ligger innenfor potensialområdene. Områder der samisk, kvensk/norsk-finsk og norsk bosetning finnes blandet, byr på flest utfordringer hva gjelder å skille ut potensialområder. En anbefaling vil derfor være at arbeidet med den videre identifiseringen av automatisk fredete samiske bygninger tar sikte på å benytte en helhetlig dokumentasjonsmetode som synliggjør bygningenes sammenhengende historie.