Tilskudd til tilrettelegging av beitearealer for trekkende hvitkinngås og kortnebbgås. Erfaringer fra Nord-Trøndelag og Vesterålen

Abstract

Tilskudd for å tilrettelegge beitearealer for trekkende hvitkinngås (Branta leucopsis) og kortnebbgås (Anser brachyrhinchus) ble innført i 2006 for vårrasteområdene i Nordland og Nord-Trøndelag. Rapporten inneholder en vurdering av erfaringer med tilskuddsordningen over tid og effektene av ordningen, som konfliktdempende tiltak, kompensasjon for avlingsreduksjon i landbruket, og virkemiddel for å ivareta forvaltningsansvaret for de to gåsebestandene. Tilskuddsordningen har vært vellykket som virkemiddel for å tilrettelegge beiteområder for gås, og har samtidig bidratt sterkt til å redusere konfliktnivået i forhold til landbruket. Samarbeidet mellom landbruksforvaltningen, miljøforvaltningen, landbruksorganisasjonene og forskningsmiljøene har i stor grad vært vellykket. Utformingen av ordningen i de to fylkene har vært noe forskjellig både når det gjelder dokumentasjon, saksbehandling og tilskuddssatser. Utfordringene med tilskuddsordningen på lengre sikt er å sikre kontinuerlig oppdatering av kunnskapsgrunnlaget for ordningen når det gjelder gjessenes beiteatferd og skadeomfang i landbruket, og at midlene som settes av til ordningen reflekterer behovet. Samtidig bør det arbeides videre med andre virkemidler som kan gjøre landbruket mer robust overfor beiting av gjess. Resultatene som presenteres i denne rapporten bygger i all hovedsak på intervjuer med gårdbrukere og ansatte i landbruksforvaltningen på fylkes- og kommunenivå.