Georadarundersøkelser langs E39 i Randaberg og Stavanger kommuner,Rogaland fylkeskommune. Delprosjekt 1 av FoU-prosjektet «Arkeologi i veien?»
Research report
Published version
View/ Open
Date
2016Metadata
Show full item recordCollections
- NIKU Oppdragsrapport [503]
- Publikasjoner fra CRIStin - NIKU [817]
Abstract
Statens vegvesen Vegdirektoratet og Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) startet i 2014 et forsknings- og utviklingsprosjekt(FoU) som omhandler bruk av nyere avanserte metoder for registrering av arkeologiske kulturminner i forbindelse med veiutbyggingsprosjekter. Prosjektet «Arkeologi i veien?» har som formål å undersøke hvorvidt høyteknologiske fjernmålingsmetoder kan supplere og eventuelt erstatte noen av de tradisjonelle arkeologiske metodene som brukes til registrering av kulturminner i forkant av større veiprosjekter, og på den måten begrense områder som skal sjaktes eller undersøkes på annen, konvensjonell måte. I løpet av 2016 skal det derfor gjennomføres undersøkelser i forkant av arkeologiske registreringer i ulike deler av landet, og således under ulike geografiske og arkeologiske forhold. Prosjektet som ble gjennomført i Rogaland utgjør det første delprosjektet i «Arkeologi i veien?», og omfattet utvalgte områder innenfor den nye traséen til E39 Rogfast gjennom Stavanger og Randaberg kommuner. Områdene ble ansett for å ha høyt potensial for funn av automatisk fredete kulturminner og utgjorde til sammen et areal på ca. 14 hektar. De utvalgte områdene ble undersøkt ved hjelp av motorisert georadar i perioden 8. – 19. februar, like i forkant av fylkeskommunens maskinelle undersøkelser. Dette ga oss en utmerket mulighet til å sammenligne resultatene mellom de geofysiske metodene og de konvensjonelle undersøkelsene. Til tross for praktiske, geofysiske, geologiske og arkeologiske utfordringer kunne georadarundersøkelsene påvise flere antatte automatisk fredede kulturminner innenfor de utvalgte områdene. De tydeligste funnene besto hovedsakelig av mulige kokegroper, selv om det også ble påvist enkelte anomalier som kan representere stolpehull. Det har også vært mulig å kartlegge moderne og eldre dreneringsgrøfter, samt enkelte geologiske elementer. Undersøkelsene viste imidlertid også at ikke alle arkeologiske strukturer lot seg påvise ved hjelp av de utvalgte metodene, og at det derfor er behov for å gjøre ytterligere uttesting av fjernmålingsteknikkene for å opparbeide et større erfarings- og forskningsgrunnlag.
Description
Prosjektleder: Lars Gustavsen