Hollenderkvartalet. Arkeologisk undersøkelse ved gravearbeider i forbindelse med realisering av del av Hollenderkvartalet, Grønlandsleiret 73
Research report
Published version
View/ Open
Date
2016Metadata
Show full item recordCollections
- NIKU Oppdragsrapport [503]
- Publikasjoner fra CRIStin - NIKU [816]
Abstract
I forbindelse med bygging av leilighetskompleks og etablering av parkeringsanlegg på Grønlandsleiret 73, ble det i perioden 21.10.- 18.11.2014 foretatt en arkeologisk overvåking og utgravning på eiendommen. Det arkeologiske arbeidet var todelt, både metodisk og romlig. På søndre del av eiendommen (område 1) ble det gravd fire groper for søylefundamenter. Arbeidet ble overvåket inntil det ble påtruffet in situ graver tilhørende kirkegården til Nonneseter kloster. I samråd med Riksantikvaren ble det besluttet at arbeidet skulle fortsette som en arkeologisk utgravning. Det ble til sammen registrert 23 graver ved undersøkelsen. 14 av disse var tilstrekkelig eksponert til å bli gravd ut; 13 av disse hadde skjelett. 12 av gravene hadde rester etter kiste og nagler. Tre daterte skjeletter viste at kirkegården var i bruk i tidlig- og senmiddelalder. I tillegg til graver ble det avdekket deler av en mur i to separat utgravde groper (3 og 4). Begge murrestene var orientert øst-vest og kan utgjøre deler av en kirkegårdsmur, men dette kan ikke stadfestes med sikkerhet da området mellom gropene ikke ble undersøkt. Etter utgravningen ble det foretatt boreprøver i to groper (1 og 3). I grop 3 ble det ikke påvist kulturlag, mens resultatene fra grop 1 viste at kirkegårdsmassene fortsatte til minst 196 cm under dagens overflate. Vi må dermed anta at det fremdeles ligger bevarte graver under fundamentgropene. Disse vil bli pelet gjennom. NIKU var til stede da gropene ble gravd opp igjen for støpning av fundamentsøylene rundt pelene. Dette var forventet å skje i første halvår av 2015, men ble først gjennomført 20.6.2016. På den nordre delen av eiendommen (område 2) ble det foretatt overvåking av to forgravingsgrøfter for spuntlinjer. I tillegg ble det gravd to søkesjakter mellom de to forgravingsgrøftene. I grøft 1 ble det avdekket en svært forvitret brønn. Brønnen ble forsøkt dendrokronologisk datert, men uten resultat. Stratigrafi tydet imidlertid på at brønnen er fra middelalderen. Brønnen har antagelig vært en sleppveggkonstruksjon. I grøft 1 ble det avdekket rester av en mur. Denne er antatt å være fra nyere tid. I grøft 2-4 ble det kun påvist påfylte masser fra nyere tid eller omrotede etterreformatoriske kulturlag. Det ble avdekket og utgravd flere automatisk fredete kulturminner ved denne undersøkelsen. De osteologiske analysene ble gjennomført vinteren 2015/16, og resultatene er inkludert i herværende rapport.