TA 2020/15 og TA 2021/5 - Nærøy kirke - Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med restaurering av tårnet på Nærøy kirke, Nærøysund kommune, Trøndelag

Abstract

Høsten 2020 ble det foretatt en arkeologisk utgravning ved Nærøy kirke, i forbindelse med restaureringsarbeid etter at deler av tårnet raste ut i 2016. Formålet for gravinga var todelt: Å undersøke fundamentet, og å undersøke de arkeologiske forholdene og registrere eventuelle kulturlag, strukturer og graver. Utgravningsområdet befant seg på vestsiden av kirka, ved tårnets nordvestre hjørne. Det ble gravd en sjakt på 2 x 1 meter i toppen, og ned på 0,9 – 1,2 m dybde. Massene besto av flere lag med ras- og oppføringsmasser. Nederst i sjakta ble det registrert flere kulturlag som inneholdt menneskebein og keramikk fra middelalder. Topp på kulturlag ble målt til 15,8 moh. Naturlig undergrunn ble ikke nådd. Flere store steinblokker ble renset fram og avdekket. Fundamentet ble vurdert av NDR til å være i god stand, det var ikke spor etter utglidninger. Undersøkelsen viste at den middelalderske kirkegården trolig strakk seg helt inntil tårnet, da det ble funnet omrotede menneskebein og omrisset av en mulig grav. Den arkeologiske undersøkelsen fortsatte høsten 2021. Det ble da gravd en to meter bred sjakt langs vestsiden av tårnet – en forlengelse av sjakta fra 2020, samt rundt det sørvestre hjørnet. Det ble gravd med maskin ned til ca. 70 cm dybde under dagens overflate, under overvåking av arkeolog. De resterende massene ble håndgravd. Tårnfundamentet ble renset fram og dokumentert. Utgravningen viste at de tykke rivningslagene under torva fortsatte hele veien rundt tårnet. I øvre del av rivningslagene ble det avdekket steinlegginger foran inngangen i vest. Disse antas å ha vært brukt som fundament for trapp eller lignende under renovasjonsarbeidet i kirka i nyere tid. Under rivningsmassene, på omtrent 80 cm dybde, var andre sammenrotede lag som blant annet inneholdt mye kull, smelteklumper av kobberlegering, og etterreformatoriske funn. Disse lagene er tolket til å blant annet være rester etter de kjente kirkebrannene fra 17- og 1800-tallet. Muligens har smelteklumpene blåst ned fra en smeltende kirkeklokke. Dette var det siste laget som ble fjernet, mens en grøft og stolpehull som var gravd ned i laget under ble tømt. Disse strukturene, fylt av masse fra rivnings- og brannlagene over, kan sannsynligvis knyttes til vedlikehold og reparasjon av tårnet i etterreformatorisk tid. Gjennom tømmingen av disse strukturene, og to prøvehull ved tårnfundamentet i nord og i sør, ble det påvist enda et kulturlag under hele utgravningsområdet. Kullprøver fra topp og bunn av dette er datert til ca. 1000- og 1100-tallet. Det ble også påvist flere sikre og noen mulige graver, samt mange omrotede menneskebein i alle lagene. I det søndre prøvehullet, gravd inntil tårnfundamentet, ble det gravd ned til berget. Her var det nederste laget mellom tårnfundamentet og berg ca. 40 cm tykt. I dette ble det påvist en tilsynelatende intakt grav under tårnfundamentet, liggende orientert øst-vest omtrent rett på berget. Mikromorfanalyser tyder på at laget var sammensatt av torvbiter fra eldre åkermark redeponert opp-ned. Det tyder på at i hvert fall deler av utgravningsområdet ble bygd opp for å forlenge platået tårnet ble bygget på, enten i direkte sammenheng med tårnbyggingen eller for å forlenge kirkegården på et tidligere tidspunkt. I samme område kunne det også observeres en utglidning av en stor hjørnestein i tårnets sørvestre hjørne. Det påfølgende hulrommet i fundamentet ser ut til å ha vært provisorisk fylt med mindre stein og mørtel, men kan likevel ha forårsaket ustabiliteten høyere opp i konstruksjonen. Øystein Ekroll fra NDR har deltatt på deler av utgravningen, og vurdert fundamentet og framdrift sammen med NIKU.

This report deals with two archaeological excavations that were carried out at Nærøy church in 2020 and 2021. The purpose of the excavation was twofold: To investigate the foundation, and to investigate the archaeological conditions and record any cultural layers, structures and graves. The excavation area was on the west side of the church, at the north-west corner of the tower. The masses consisted of several layers of building materials. At the bottom of the shaft, several cultural layers containing human bones and pottery from the Middle Ages were recorded. The archaeological investigation continued in autumn 2021. A two-metre wide shaft was then dug along the west side of the tower – an extension of the shaft from 2020, as well as around the south-west corner. It was excavated by machine down to approx. 70 cm depth below the current surface, under the supervision of an archaeologist. The remaining masses were dug by hand. The tower foundation was cleaned and documented. The excavation showed that the thick demolition layers under the turf continued all the way around the tower. In the upper part of the demolition layers, stone laying was uncovered in front of the entrance to the west. These are believed to have been used as a foundation for stairs or similar during renovation work in the church in recent times. Beneath the demolition masses, at a depth of approximately 80 cm, were other disintegrated layers which, among other things, contained a lot of coal, molten lumps of copper alloy, and post-reformation finds. These layers are interpreted to be, among other things, remains from church fires in the 18th and 19th centuries. Possibly the molten lumps have blown down from a melting church bell. This was the last layer to be removed, while a ditch and post hole that had been dug into the layer below was emptied. These structures, filled with mass from the demolition and fire layers above, can probably be linked to the maintenance and repair of the tower in post-Reformation times. Through the emptying of these structures, and two test holes at the tower foundation in the north and in the south, another cultural layer was revealed under the entire excavation area. Charcoal samples from the top and bottom of this have been dated to around the 11th and 12th centuries. Several safe and some possible graves were also detected, as well as many uprooted human bones in all layers. In the southern test hole, dug next to the tower foundation, it was dug down to the bedrock. Here, the bottom layer between the tower foundation and rock was about 40 cm thick. In this, an apparently intact grave was discovered under the tower foundation, lying oriented east west approximately directly on the rock. Micromorph analyzes indicate that the layer was composed of pieces of peat from older arable land redeposited upside down. It suggests that at least parts of the excavation area were built up to extend the plateau on which the tower was built, either in direct connection with the construction of the tower or to extend the cemetery at an earlier time. In the same area, a slippage of a large corner stone in the tower's south-west corner could also be observed. The subsequent cavity in the foundation appears to have been provisionally filled with less stone and mortar but may still have caused the instability higher up in the structure. Øystein Ekroll from NDR has participated in parts of the excavation and assessed the foundations and progress together with NIKU.