TA 2022/14 Munkhaugveita, Trondheim. Arkeologisk overvåking i forbindelse med utskifting av gatedekket og etablering av kum og kabler.
Research report
Published version
Date
2022Metadata
Show full item recordCollections
- NIKU Rapport [297]
- Publikasjoner fra CRIStin - NIKU [852]
Abstract
Tiltaket besto av uttrauing av Munkhaugveita i hele sin lengde og bredde i forkant av etablering av nytt dekke. Dybden på uttrauingen var ca. 0,40 m ved veitas kanter og ca. 0,50 m mot midten. Det ble fjernet et 0,30 – 0,40 m tykt påført settelag for asfalten som lå over omrørte blandete masser, blant annet fyllmasser i moderne nedgravninger for ledninger i midtre del av gateløpet. Ved kantene ble det avdekket intakte kulturlag, for det meste blandete masser fylte med trekull, røde og gule teglfragmenter, dyrebein og stein, samt enkelte spor etter in situ brann, etterreformatoriske avsetninger som trolig ligger over bevarte middelalderske kulturlag. Lengst vest ble det gravd et hull for nedsetting av ny sandfangkum, for det meste i en eksisterende nedgravning. Det ble påvist intakte stratifiserte kulturlag i samtlige kanter i en dybde av ca. 1,80 m – 2, 0 m. Overgangen fra etterformatoriske til middelalderske lag kan ha ligget ca. 0,30 m – 0,40 m under toppen av bevarte kulturlag. De øverste lagene var løsere og mer minerogene, mens de lavere lagene var fete og organiske. Det ble ikke påvist levninger av in situ tømmerkonstruksjoner (bygningsfundamenter, gatebrolegninger osv.) i profilene. I bunn ble det derimot avdekket kulturlag fra middelalderen i plan; nemlig et tykt påført sand/gruslag som lå over et meget kompakt lag bestående av jernutfelling, trekull og leire (brent og ubrent). Det ble funnet et bunnslagg i laget. En trekullprøve fra laget ble datert til AD775-990. Laget lå trolig over, og delvis nedsenket i en eldre nedgravning med vertikale kanter. Disse kan være spor etter metallhåndverk i middelalderen, noe som er påvist andre steder i nærheten. Naturlig undergrunn The project comprised the mechanical levelling of Munkhaugveita in its entire length and width in advance of new surfacing. The ground level was sunk by c. 0.40m at the edges of the alley and c. 0.50m towards the middle. A 0.30 – 0.40 m thick make-up layer beneath the asphalt was removed, as well as lower mixed deposits, including fills in modern trenches for services in the middle of the alley. At the edges, intact occupation deposits were uncovered, mostly mixed deposits filled with charcoal, red and yellow brick fragments, animal bones and stone, as well as some traces of in situ fire; post-medieval deposits that probably lie above preserved medieval layers. In the far west a hole was dug for a new sandtrap, mostly in an existing hole. Intact stratified layers were detected in all sides with a thickness of about 1.80 m – 2.0 m. The transition from post medieval to medieval layers may have been about 0.30 m – 0.40 m below the top of preserved deposits. The top layers were looser and more minerogenic, while the lower layers were greasy and organic. No remains of in situ timber structures (building foundations, street surfaces, etc.) were observed. At the base, medieval deposits were uncovered in plan; a thick dumped sand/gravel layer over a very compact layer consisting of iron precipitate, charcoal and clay (burnt and unburned). A plano-convex bottom slag was retrieved from the layer. A charcoal sample was dated to AD 775-990. The layer lay probably above, and partly sunken into, an older cut feature with vertical edges. These may be traces of medieval metalworking on the site, an activity revealed elsewhere in the vicinity. The natural subsurface (clayey silt) lay at 8.59 m.a.s.l.