Arkeologisk overvåkning av drenering og VA-anlegg. Storhamargata 119, Hamarkaupangen, Hamar kommune, Innlandet
Research report
Published version
Date
2021Metadata
Show full item recordCollections
- NIKU Oppdragsrapport [503]
- Publikasjoner fra CRIStin - NIKU [817]
Abstract
I forbindelse med gravearbeider knyttet til utskifting av drenering og nytt VA-anlegg i Storhamargata 119 gnr.1/bnr.692, Hamarkaupangen, Hamar kommune, Innlandet, ble det utført en arkeologisk overvåkning i november 2020. Fire dreneringsgrøfter og grøft for VA-anlegg inkludert et lite utvidet område (grop) for kum og infiltrasjonsanlegg ble overvåket. Grunnet nyere tids nedgravninger, påførte masser og rester etter eldre dreneringssystemer var det ingen intakte lag i dreneringsgrøftene langs bolighuset, og følgelig ingen arkeologiske funn eller indikasjoner på slike. Overvåkningen av gravingen av grøft for nytt VA-anlegg inkludert område for kum og infiltrasjonsanlegg ga positive resultater i form av et markant, relativt kompakt og in situ bryggesteinslag. Grøfta startet i nord ved SV-hjørne av husveggen og strakk seg sørover i hagen til ca. 1,50–1,70 meter nord for hekken/gjerdet ved eiendomsgrensa mot Storhamargata. Gropa ble anlagt øst for grøftas søndre del, om lag 8 meter nord for hekken/gjerdet. I både grøft og grop var det bryggestein og bryggesteinslag som begynte rett under plenen. Kulturlaget var 35–70 cm tykt i grøfta og ca. 90 cm tykt i gropa. Laget ble generelt tykkere lenger sør, og et slakt hellende terreng er muligens en naturgitt årsak til dette. Det kan også hende at det i middelalderen ble deponert mer bryggestein i denne delen enn lenger nord. En annen mulighet er at det har skjedd forflytninger av masser i nyere tid. Med unntak av forstyrrelser og brudd grunnet diverse nyere tids nedgravninger i form av fiberkabel, overvannsledning, betongrør, søppelfylling etc., var bryggesteinslaget relativt godt bevart og dessuten intakt i profilveggene til grøft og grop. Det anses å være et høyt potensial for øvrige bryggesteinslag innenfor deler av eiendommen som ikke er undersøkt, spesielt sør i hagen. Dette gjaldt derimot ikke ved selve innkjørselen til huset, der det gravd et lite parti for sjekk av masser, grunnet planer om utbedring. Der var det kun nyere og omrotete masser. Det var generelt dårlige bevaringstilstand/-forhold på stedet, grunnet tørre jordmasser (umettet sone / over grunnvannstand), samt stedvis omroting ved nyere inngrep/fyllmasser. De skisserte kulturhistoriske problemstillingene kan til dels besvares. Det ble avdekket et
automatisk fredet kulturlag innenfor eiendommen, mest sannsynlig spor etter middelaldersk bosetning og aktiviteter. Kulturlaget besto av et tykt bryggesteinslag samt løse bryggestein som ble observert under gravingen. Laget var intakt og følgelig in situ i profilene, mens det var forstyrret grunnet nyere tids nedgravninger i selve grøfta; spesielt grunnet et gammelt betongrør og vannledning som var gravd ned i undergrunnen. Det ble ikke tatt ut materiale til 14C-datering fordi det kun ble observert spredte kullforekomster i laget. På Hamar og Hedmarken dateres bryggestein innenfor sen vikingtid og middelalder. Bryggesteinslaget var av lignende karakter som i en grøft i østre del av Kringskastingsjordet som ble undersøkt av NIKU i 2018. Samme type massive bryggesteinslag i Storhamargata 119 tilsier at spor etter middelaldersk virksomhet strekker seg lenger østover inn i dagens villahager. Tiltaket ble dokumentert i form av beskrivelser, foto og manuell innmåling.