Arkeologisk overvåkning. Graving for ringmur til garasje. Korsgata 34, Hamarkaupangen, Hamar, Hedmark/Innlandet

Abstract

Ved arkeologisk overvåkning av NIKU i oktober 2019 ble det avdekket automatisk fredete kulturminner i form av rester av kulturlag med bryggestein av middelaldersk karakter i forbindelse med gravearbeider for ny ringmur til ny og utvidet garasje inntil uthuset øst på eiendommen Korsgata 34, gnr.1/bnr.735, Hamarkaupangen, Hamar, Hedmark (nå Innlandet). Bryggesteinene var av en type som er vanlig å finne innenfor den middelalderske Hamarkaupangen, og representerer spor etter bosetning og/eller andre aktiviteter. Det ble påvist relativt mange bryggestein i tilnærmet hele det undersøkte arealet. Det ble avdekket og dokumentert to flater og to profiler. Innenfor flatene lå ikke bryggesteinene in situ, fordi det var en søppelfylling med innhold av omrotet nyere tids materiale som glass, fajanse, rødt tegl, jernbeslag, bølgeblikk, ubrente dyrebein, plast etc. i det samme funnførende laget. Jamfør opplysning fra grunneier/tiltakshaver hadde området ved uthuset blitt brukt som søppelfylling på 1930–40-tallet. Videre hadde det stått et grisehus sør for uthuset, som han selv hadde vært med på å rive. Søppelfylling og tidligere grisehus tilsa at området var til dels kraftig omrotet i nyere tid. Derimot lå det omrotete kulturlaget med bryggestein trolig fremdeles i det samme området som opprinnelig. I tillegg viste intakte kulturlag med bryggestein i de to profilene at det funnførende området har en større utstrekning utover det undersøkte arealet. Tiltaket ble dokumentert ved beskrivelser, foto og manuelt innmålt. De faglige problemstillingene lar seg besvare med hensyn til spørsmålet om det finnes bevarte levninger i form av kulturlag eller konstruksjoner fra middelalder i området. Svaret var positivt. Det ble ikke funnet kull, strukturer eller annet materiale som ga grunnlag for 14C-dateringer. Det ble søkt etter gjenstander med metallsøker, men uten resultat. Bevaringstilstand og -forhold på funnstedet var generelt dårlig, grunnet tørre jordmasser (umettet sone / over grunnvannstand), samt nevnte omroting ved nyere inngrep. Bryggesteinsforekomstene representerer høyst sannsynlig spor etter bosetning og andre aktiviteter i middelalderen, og utgjør følgelig fragmenter av virksomheten i Hamarkaupangen.