Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorSkre, Dagfinn
dc.contributor.authorFlodin, Lena
dc.contributor.editorMolaug, Petter B.
dc.coverage.spatialOslonb_NO
dc.date.accessioned2019-12-10T14:40:22Z
dc.date.available2019-12-10T14:40:22Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2632540
dc.description.abstractDe store arkeologiske utgravningene i de norske middelalderbyene siden 1970 har gitt et vell av dokumentasjonsmateriale, gjenstander og andre levninger fra en type kulturminner som har stor kulturhistorisk verdi, både kildeverdi og opplevelsesverdi. Ikke minst gir de tykke kulturlagene med til dels meget godt bevart organisk materiale utrolig gode muligheter til å komme nærmere hendelser og tilstander i et område. Oslogate 6 er et slikt område. Rapporten er en gjennomgang og systematisering av materialet fra ett av de viktigste utgravningsfeltene i Oslo. Det gir også bakgrunnen for den funksjons- og aktivitetsanalysen som er foretatt og setter feltet inn i en videre geografisk sammenheng. Feltmetoden i Oslogate 6 var basert på utgravning og dokumentering av de enkelte jordlagene, i tillegg til mer nøyaktig geografisk stedfesting av funnmaterialet. Spesiell vekt ble lagt på beskrivelse av de enkelte lagene for å kunne vurdere lettere hvordan de var dannet. De eldste funnene på stedet var ardspor fra en åker datert til vikingtid. Bybebyggelsen har startet i slutten av 1000-tallet, da med stor vekt på metallbearbeiding. Fra sent 1100-tall var området dominert av skomakervirksomhet. Bebyggelsesutviklingen er den samme som i andre deler av middelalder-Oslo, med økende tetthet og regularitet frem til 1200-tallet, hvor størsteparten av arealet var dekket av tømmerhus, den resterende delen av trebrolegninger. Bygårdsstrukturen var ganske stabil med gjennom hele middelalderen fra midten av 1100-tallet med bodbygninger ut mot gaten (stretet) og rekker med hus med gavlen mot gaten innover i bygården, inntil en gårdsplass. Eiendomsgrensene fortsatte også inn i nyere tid, da det ble bygget noen steinkjellere i tillegg til trebygningene og husene lå noe mindre tett enn i høymiddelalderen. Dateringene av bebyggelsesfasene og aktivitetene er gjort ved dendrokronologi, C14-datering og datering av gjenstandsmaterialet. Det sistnevnte domineres av lær, særlig læravfall fra skoproduksjon, men også ferdige, utgåtte sko. I dette området av middelalderbyen lå i høy- og senmiddelalderen skomakerbodene, omtalt i skriftlige kilder. Andre viktige funngrupper er av tre, gevir, metall og stein. Alle gjenstander er forsøkt funksjonsinndelt.nb_NO
dc.description.sponsorshipRiksantikvarennb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for kulturminneforskningnb_NO
dc.relation.ispartofseriesNIKU Oppdragsrapport;4/2018
dc.rightsAttribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no*
dc.subjectavdeling Arkeologinb_NO
dc.subjectarkeologinb_NO
dc.subjectbrannlagnb_NO
dc.subjectbynb_NO
dc.subjectbygårdnb_NO
dc.subjectdendrokronologinb_NO
dc.subjectfunksjonsanalysenb_NO
dc.subjecthistorienb_NO
dc.subjecthusnb_NO
dc.subjectkulturlagnb_NO
dc.subjectmiddelaldernb_NO
dc.subjectskomakernb_NO
dc.subjectutgravingsområdenb_NO
dc.subjectåkernb_NO
dc.titleOSLOGATE 6. Arkeologiske utgravninger 1987-1989nb_NO
dc.typeReportnb_NO
dc.rights.holderNorsk institutt for kulturminneforskningnb_NO
dc.source.pagenumber292nb_NO
dc.relation.project1021210nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal