OSLOGATE 6. Arkeologiske utgravninger 1987-1989

Abstract

De store arkeologiske utgravningene i de norske middelalderbyene siden 1970 har gitt et vell av dokumentasjonsmateriale, gjenstander og andre levninger fra en type kulturminner som har stor kulturhistorisk verdi, både kildeverdi og opplevelsesverdi. Ikke minst gir de tykke kulturlagene med til dels meget godt bevart organisk materiale utrolig gode muligheter til å komme nærmere hendelser og tilstander i et område. Oslogate 6 er et slikt område. Rapporten er en gjennomgang og systematisering av materialet fra ett av de viktigste utgravningsfeltene i Oslo. Det gir også bakgrunnen for den funksjons- og aktivitetsanalysen som er foretatt og setter feltet inn i en videre geografisk sammenheng. Feltmetoden i Oslogate 6 var basert på utgravning og dokumentering av de enkelte jordlagene, i tillegg til mer nøyaktig geografisk stedfesting av funnmaterialet. Spesiell vekt ble lagt på beskrivelse av de enkelte lagene for å kunne vurdere lettere hvordan de var dannet. De eldste funnene på stedet var ardspor fra en åker datert til vikingtid. Bybebyggelsen har startet i slutten av 1000-tallet, da med stor vekt på metallbearbeiding. Fra sent 1100-tall var området dominert av skomakervirksomhet. Bebyggelsesutviklingen er den samme som i andre deler av middelalder-Oslo, med økende tetthet og regularitet frem til 1200-tallet, hvor størsteparten av arealet var dekket av tømmerhus, den resterende delen av trebrolegninger. Bygårdsstrukturen var ganske stabil med gjennom hele middelalderen fra midten av 1100-tallet med bodbygninger ut mot gaten (stretet) og rekker med hus med gavlen mot gaten innover i bygården, inntil en gårdsplass. Eiendomsgrensene fortsatte også inn i nyere tid, da det ble bygget noen steinkjellere i tillegg til trebygningene og husene lå noe mindre tett enn i høymiddelalderen. Dateringene av bebyggelsesfasene og aktivitetene er gjort ved dendrokronologi, C14-datering og datering av gjenstandsmaterialet. Det sistnevnte domineres av lær, særlig læravfall fra skoproduksjon, men også ferdige, utgåtte sko. I dette området av middelalderbyen lå i høy- og senmiddelalderen skomakerbodene, omtalt i skriftlige kilder. Andre viktige funngrupper er av tre, gevir, metall og stein. Alle gjenstander er forsøkt funksjonsinndelt.