Fortidens minner i dagens landskap. Status for automatisk fredete kulturminner i Saltdal kommune, Nordland 2012
Research report
Published version

View/ Open
Date
2013-03Metadata
Show full item recordCollections
- NIKU Tema [52]
- Publikasjoner fra CRIStin - NIKU [654]
Abstract
Rapporten beskriver omfanget av tap av og skader påført 108 automatisk fredete kulturminner (fornminner) i Saltdal kommune, Nordland, i perioden 2007-2012. Kontrollregistreringen omfatter et utvalg av kulturminner registrert i 1984 i forbindelse med utarbeidelse av økonomisk kartverk (ØK) for Saltdal kommune. I 2002 ble 117 av disse kulturminnene oppsøkt. Det ble utarbeidet en oversikt over kulturminnenes tilstand og over arealbruk i områdene kulturminnene ligger, samt over de endringer som hadde skjedd siden første gangs registrering. I de tilfeller der de kontrollerte kulturminnene var skadet eller fjernet ble årsak også identifisert. Andre kontrollregistrering i 2007 omfattet 113 kulturminner, mens tredje omdrev i 2012 omfattet 108. Med unntak av kulturminner som er tapt, er de samme kulturminnene blitt oppsøkt ved alle tre kontroller. De periodiske kontrollregistreringene gjør det mulig å se endringer i tilstand og arealbruk over tid, og det gir et grunnlag for å peke på trusler mot kulturminner samt utviklingstendenser i trusselbildet.
Resultatene fra 2012 viser at ingen kulturminner er tapt i perioden 2007-2012. Dette er en positiv utvikling i forhold til periodene 1984-2002 og 2002-2007. Det har også vært en positiv utvikling siden første kontroll for gjennomsnittlig årlig skade på kulturminner. Men til tross for nedgangen viser de tre kontrollregistreringsrundene at allerede skadete kulturminner har en tendens til å skades mer og mer. Veiutbygging var den viktigste skadeårsaken i perioden 2007-2012.
I Saltdal har gradvise endringer i kommunens næringsliv medført endringer i arealbruk og med det endringer i trusselbildet for kulturminner og kulturmiljø. I 2012 lå færre kulturminner i dyrket mark, beitemark eller produktiv skog. Endret arealbruk gjør at de samme kulturminnene nå for en stor del ligger i skog eller i boligområder. Fremover forventes både en tiltagende gjengroing og ulike utbyggingstiltak, særlig i tilknytning til friluftsliv og turisme, å utgjøre de største truslene for kulturminner i kommunen.
Oppdraget er utført på bestilling av Riksantikvaren som ønsker en kartlegging av årsakene til at den registrerte kulturminnebestanden desimeres.