Verdier i Listalandskapet. Utprøving av metode for medvirkning i landskapskarakterisering. Rapport fra dialogseminar på Lista 7. og 8. oktober 2009

Abstract

Denne rapporten er første delrapport i NIKUs forskningsprosjekt om historisk landskapskarakterisering. Målsettingene med prosjekt er todelt:

- utvikle kunnskap om hvordan historiske landskaper verdsettes lokalt/regionalt, og hvordan dette er knyttet til forvaltningspraksis, ”storylines”, identitet og verdiskaping. - utvikle kunnskap og metoder for å integrere kulturmiljøhensyn i kommunal/regional planlegging og utvikling samt metoder og prosesser for å utløse lokal mobilisering og engasjement.

Som en del av NIKUs forskningsprosjekt om landskapskarakterisering har vi gjennomført et lokalt dialogseminar for å se hvilke muligheter og utfordringer denne metoden har for å få fram kunnskap om lokalbefolkningens oppfatninger og verdisetting av Listalandskapet. Dialogseminaret ble gjennomført på Lista Museum 7.–8. oktober 2009. Invitasjon til seminaret ble sendt til et bredt lag av lokalbefolkningen samt til en del sentrale institusjoner og personer som har et forhold til og/eller arbeider med Listalandskapet.

På seminaret ble det benyttet en metode, eller arbeidsform, opprinnelig hentet fra arbeid med konsekvensutredninger (Adaptive Environmental Assessment and Management – AEAM, Holling 1978). Metoden som ble brukt på Lista, baserte seg på at seminardeltakerne selv identifiserte hvilke landskaper med tilhørende kultur- og naturelementer som er viktige i Listalandskapet. Deltakerne skulle videre identifisere hvilke drivkrefter eller trusselfaktorer som kan påvirke disse verdiene og elementene og hvordan de kan virke inn. Metoden er en trinn-for-trinn prosess basert på en blanding av gruppearbeider og plenumspresentasjoner.

Erfaringene fra seminaret viste at metoden har et betydelig potensial til å fremme lokal medvirkning samt å øke forståelsen og dialogen mellom ulike grupper. Selve prosessen blir en ny møteplass der en gjensidig, samfunnsmessig forståelse kan begynne å vokse frem. En annen fordel med denne metoden, er at deltakerne i stor utstrekning er delaktige i flere steg i prosessen. En viktig utfordring med denne metoden er å få en representativ sammensetning av gruppene som på en rettferdig måte kan representere lokalsamfunnet med hensyn til ulike yrker, klasser, kjønn, etnisk bakgrunn, interessegrupper mm. Et annet kritisk aspekt er selve metoden som med sin klare kategoriseringer og felter tenderer å styrke gyldigheten av klart iakttagbare materielt forankrede elementer, mens mer opplevelsesmessige aspekter kan falle utenfor.