Før og etter. Overvåking av tilrettelagte kulturminner.

Abstract

I denne studien har vi tatt utgangspunkt i 10 kommuner som gjennom Fotefar mot nord – prosjektet, har tilrettelagt automatisk fredete kulturminner. Det er gjennomført intervjuundersøkelser vedrørende de 10 fotefarstedene. I tillegg har vi gjennomført en tilstandskartlegging på to av disse stedene, nærmere bestemt Kirkegårdsbukta og Selvika i henholdsvis Hammerfest og Måsøy kommune. Vi ønsket å undersøke hvordan tilrettelagte kulturminner følges opp i ettertid, samt å undersøke tilstanden til kulturminnene på de to utvalgte fotefarstedene. Tilstandskartleggingen innebar digital kartlegging og fotodokumentasjon av alle kulturminner, samt skader og slitasje. I tillegg ble kulturminner, skader og slitasje dokumentert skriftlig. Fotodokumentasjonen for hver av de kartlagte stedene er presentert i Del II i denne publikasjonen.

Ifølge intervjuundersøkelsene var det få skader på kulturminner på fotefarstedene. Tilstandskartleggingen viste at 16 av 25 kulturminner i Kirkegårdsbukta var skadet. De øvrige ni hadde slitasje. I Selvika hadde 39 av 109 kulturminner skader og 12 hadde slitasje. Den hyppigste skadeårsaken var stier som hadde erodert ned i markoverflaten. Vi fant at særlig lyngmark var lite robust mot ferdsel og tråkk. På bakgrunn av feltarbeid og intervjuundersøkelser har det blitt klart at tilrettelagte kulturminner i liten grad er overvåket og fulgt opp i ettertid.

Fotefarstedene som inngikk i vår studie, har i dag ingen enhetlig oppfølging. Det synes å være behov både for en oppfølging av tilrettelagte kulturminner og at oppfølgingen knyttes opp til en metode som er grunnet i løpende dokumentasjon og overvåking.