Maleriene i Fingalshula, Gravvik i Nærøy.

Abstract

Maleriene i Fingalshula i Gravvik, Nærøy kommune i Nord-Trøndelag, ble oppdaget i 1961. De ble dokumentert i 1963 av arkeologen Sverre Marstander og er forsøksvis blitt datert til tidlig bronsealder. Marstranders artikkel om hula i tidsskriftet Viking (1965) har lenge vært vår primære skriftlige kunnskapskilde. En ny dokumentasjon ble gjennomført i 2004/2005 som ledd i Riksantikvarens Bergkunstprosjekt. Det meste av den foreliggende rapporten omhandler resultatene fra denne dokumentasjonen. Arbeidet var omfattende på grunn av hulas størrelse (lengde ca. 115 m) og fordi det ble oppdaget over dobbelt så mange malerier som tidligere registrert. Det samlede antallet figurer er 48. Dette er det høyeste som er registrert i noen norsk hule med malerier. Ca. 40 av figurene er menneskeliknende, mens 4 virker dyreliknende. De er fordelt på fire felt, hvorav ett er nyoppdaget. Rapporten inneholder detaljerte beskrivelser av hver enkelt figur samt kommentarer om deres teknikk og tilstand. I tillegg behandler rapporten faktorer i miljøet som bidrar til malerienes nedbrytning. Det legges vekt på feltenes form og lokalisering, særlig i forhold til deres mulige betydning i en rituell sammenheng. Maleriene blir forsøksvis tolket. Det understrekes at Fingalshula har en sjelden høy verdi som kilde til kunnskap og opplevelse, og at dette må være bestemmende for dens konservering og eventuelle tilrettelegging for besøk.