Med utgangspunkt i Unjárga-Nesseby. Finnmarkskommisjonens kartlegging av landskapsbruk som ressurs for kulturminnemyndighetene

Abstract

Innhenting av lokal kunnskap har, i mange sammenhenger, vist seg å gi et svært nyttig kunnskapsgrunnlag i bl.a. kulturminneregistrering. Gjennomgangen av informasjonen innhentet gjennom spørre- og intervjuundersøkelsene for Finnmarkskommisjonen har imidlertid vist at slike data på generelt grunnlag kan ha begrenset nytteverdi med hensyn til bredde i kulturminnetyper og tidsdybde. Nytteverdien for identifisering og registrering av kulturminner som er ukjent for kulturminneforvaltningen, er begrenset slik som arbeidet i dag utføres. Potensialet for innhenting av ny kunnskap ville vært langt større dersom kommisjonsarbeidet også hadde fokusert på folks kunnskap om kulturminner i sine bruksområder. Sett fra et kulturminnefaglig synspunkt hadde det derfor vært svært ønskelig at dette ble viet plass i den store kartleggingen som nå gjennomføres i Finnmark, en region hvor det i dag er et klart behov for bedre grunnlagsdata i kulturminneforvaltningen. Informasjonen i de innsamlete dataene er likevel verdifulle som grunnlag for vurderinger av potensial for kulturminner knytta til den type utmarksbruk som blir kartlagt. Dataene som framkommer gjennom arbeidet for Finnmarkskommisjonen, viser at områder hvor det i dag i liten grad er registrert kulturminner har vært intensivt og variert utnyttet og følgelig har et stort potensial for funn av kulturminner. Dataene gir også mer kunnskap om og bedre forståelse av sammenhengen de enkelte kulturminner inngår i.