Klypen vest, gamlebyen i Oslo. Georadarundersøkelse ved Clemenskirkeruinen og Saxegaardsgaten 15, Oslo.
Research report
Published version

View/ Open
Date
2017Metadata
Show full item recordCollections
- NIKU Oppdragsrapport [503]
- Publikasjoner fra CRIStin - NIKU [852]
Abstract
I forbindelse med utbyggingen av Follobanen, som går gjennom det automatisk fredede kulturminnet Middelalderbyen Oslo, foregår det større anleggsarbeider i og nær middelalderparken. Det er meldt om behov for anleggsveier og annen infrastruktur ut fra Klypen-området, og i den anledning ønsket Riksantikvaren å undersøke grunnen sørvest for Clemenskirkeruinen, hvor tidligere undersøkelser har påvist graver tilhørende både Nikolai- og Clemenskirkens kirkegårder. Undersøkelsene har også registrert kulturlag og rester av så vel kirker som profane bygninger, og det fins indikasjoner på at det fortsatt kan befinne seg ukjente rester av Nikolaikirken. For nærmere å kunne vurdere transportveier ut av Klypen vest ønsket Riksantikvaren å undersøke området med georadar, for å avdekke hvorvidt det befinner seg hittil ukjente rester av Nikolaikirkens ruiner på stedet, samt hvorvidt det er mulig å kartlegge utstrekningen av den middelalderske kirkegården eller andre automatisk fredede strukturer i bakken. Georadarundersøkelsen ved Nikolai- og Clemenskirken påviste en rekke moderne inngrep og installasjoner i grunnen, herunder fundamenter for Loenga bru, kabel-/røgrøfter, kummer og nedgravninger for kjellere. De mange moderne strukturene viser at forholdsvis store områder er forstyrret av moderne inngrep, men det var ikke mulig å påvise anomalier som indikerte bevarte kulturlag. En murliknende anomali av mulig arkeologisk interesse er registrert like øst for Clemenskirken, men foruten denne var det få geofysiske anomalier som kunne tolkes som sikre arkeologiske funn. Dette skyldes trolig at kontrasten mellom de arkeologiske strukturene og de omkringliggende jord- og sandmassene er lav, slik at eventuelle rester av gravlegginger, bygninger og andre strukturer fra middelalderen ikke blir synlige i georadardataene. Den komplekse stratigrafien og de moderne forstyrrelsene i bakken utgjør et utfordrende bakteppe for denne type undersøkelsesmetode. Fraværet av arkeologisk interessante funn i georadardataene må således ikke tas til inntekt for at det ikke finnes automatisk fredede kulturminner i området. Kartleggingen av moderne inngrep og installasjoner vil imidlertid gi en indikasjon på hvilke områder som trolig er utsjaktet og hvilke som fortsatt kan inneha intakte kulturlag.