Ringeriksbanen og E16, Fellesprosjektet. Georadarundersøkelser i Hole og Ringerike kommuner, Buskerud fylke.
Research report
Published version

View/ Open
Date
2018Metadata
Show full item recordCollections
- NIKU Oppdragsrapport [503]
- Publikasjoner fra CRIStin - NIKU [838]
Abstract
Georadarundersøkelsene på Ringeriksbanen og E16 – fellesprosjektet ble gjennomført som et prøveprosjekt, der hovedmålet var å undersøke hvordan denne teknologien fungerer som arkeologisk registreringsmetode i forkant av store vei- og jernbaneutbygginger. Det ble lagt vekt på hvordan metoden kan supplere de konvensjonelle arkeologiske registreringene, og om denne kombinasjonen kan bidra positivt inn i de store utbyggingsprosjektene, for eksempel ved økt effektivitet, lavere kostnader og færre inngrep i jordbruksområder. Resultatene fra georadarundersøkelsene var noe varierende. I noen områder, for eksempel på Veien i Ringerike og på Sørenga i Hole, ble det detektert flere kulturminner. I andre områder var det langt vanskeligere å påvise arkeologiske strukturer. Dette skyldtes ofte de lokale grunnforholdene og graden av moderne inngrep i bakken. I tillegg var kulturminnene selv – altså deres størrelse, form og materielle sammensetning – avgjørende for om de lot seg påvise med denne metoden. Områder utsatt for bakkeplanering eller maskinell rydding av skog var særlig vanskelige med hensyn til tolkning av de geofysiske dataene. I tillegg til de arkeologiske funnene, var de geologiske funnene i georadardataene viktig for den videre arkeologiske registreringen. Relevante naturlige formasjoner som paleokanaler, strandlinjer og andre landskapselementer ble anvendt til å prioritere eller ekskludere deler av undersøkelsesområdene. Likeledes var påvisning av moderne inngrep som grøfting og bakkeplanering viktig informasjon som ofte bidro til at sjaktingen kunne reduseres i enkelte områder. Hovedkonklusjonen for dette prosjektet er at geofysikk har vært et nyttig supplement til de konvensjonelle arkeologiske registreringsmetodene. Metoden har flere steder bidratt til å lokalisere og avgrense arkeologiske strukturer og lokaliteter, dog resultatene har variert noe fra lokalitet til lokalitet. Georadar som metode har kanskje tjent prosjektet vel så mye ved å påvise bakkeplaneringer og geologiske elementer som har ført til at man har kunnet redusere sjaktingen i flere områder. Da resultatene fra georadarundersøkelsene har variert ut fra de lokale grunnforholdene, har det har vært av stor viktighet å ha et tett samarbeid med fylkeskommunens arkeologer.