Georadarundersøkelse på Værne: Bygningslevninger som ikke kan sees, men likevel fornemmes
Journal article, Peer reviewed
Published version
View/ Open
Date
2014Metadata
Show full item recordCollections
Abstract
Noen få kilometer sør for Moss i Østfold står en ruin som i liten grad er i stand til å formidle omfanget av det store bygningskomplekset den en gang tilhørte. De andre levningene er enten fjernet eller befinner seg som tildekte og forseglede kilder under hagen utenfor Værne klosters hovedgård og i det omliggende landskapet. Ruinen inngår i stedet som et pittoresk element i en velholdt hage fra 1800-tallet, som sammen med nærliggende bygninger representerer en senere tid enn det denne artikkelen skal fokusere på. Ruinen har angivelig vært en del av en middelalderkirke. Kirken har vært én av flere bygninger og konstruksjoner som sammen utgjorde et johannitteranlegg, det eneste i sitt slag her i landet, bedre kjent som Værne kloster. I denne artikkelen er temaet først og fremst levningene som ikke kan sees, men likevel fornemmes ved hjelp av moderne teknologi, nemlig georadar. Det er en undersøkelsesmetode som i økende grad blir benyttet i Norge, men som aldri kan erstatte utgravningsarkeologiens tilgjengeliggjøring av et materiale. Likevel har en georadarundersøkelse fra 2009 frembrakt et svært interessant materiale fra Værne. I det følgende skal noe av feltarbeidet og metodens tekniske aspekter presenteres. Deretter tolkes resultatet i form av et digitalt grunnplan og jamføres med et sammenlignbart materiale. Den videre diskusjonen tar opp et sentralt tema i tolkningen, nemlig johannitteranleggets spesielle sammensetning og funksjon, ofte sett i sammenheng med religiøse ordenshus, men som likevel ikke var kloster.