dc.contributor.author | Sellevold, Berit J. | |
dc.coverage.spatial | Norge | nb_NO |
dc.date.accessioned | 2018-09-07T08:52:18Z | |
dc.date.available | 2018-09-07T08:52:18Z | |
dc.date.issued | 2009 | |
dc.identifier.issn | 1503-4895 | |
dc.identifier.issn | | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/2561395 | |
dc.description.abstract | I 1995 ratifiserte Norge Maltakonvensjonen. I følge konvensjonen er alle spor etter menneskeheten å betrakte som elementer i den arkeologiske kulturarven, deriblant også skjelett- og gravfunn. Konvensjonen forplikter oss til å sikre og forvalte kulturarven på en forsvarlig måte. I all hovedsak legger bestemmelsene i kulturminneloven, plan- og bygningsloven og gravferdsloven det nødvendige lovmessige grunnlaget for å følge opp forpliktelsene som følger av Maltakonvensjonen. Graver og skjeletter fra forhistorisk tid og middelalder er automatisk fredet under kulturminneloven, men skjelett- og gravfunn fra nyere tid mangler et lovmessig vern. I et forprosjekt som ble gjennomført i 2006 ble det konstatert at det i norske museer og samlinger finnes over 2.000 funn av graver og skjeletter fra nyere tid fra mer enn 200 funnlokaliteter. Og det fremkommer stadig slike funn. Funnene utgjør både et etisk og et forvaltningsmessig problem. Det er et uttalt behov for retningslinjer for håndtering og forvaltning av disse funnene.
I Norge gis det rettslig grunnlag for beskyttelse av menneskelige levninger, graver og gravplasser i grunnloven, kulturminneloven, gravferdsloven med forskrift, den såkalte ”Likloven,” lov om trudomssamfunn og ymist anna, plan- og bygningsloven og Svalbardmiljøloven. Politiets rolle er også viktig. I tillegg har Norge ratifisert mange internasjonale overenskomster og har tatt til følge retningslinjer som gis i overenskomster vi ikke har ratifisert. I denne rapporten presenteres disse overenskomstene og Norges forhold til dem.
Mangelen på retningslinjer for håndtering og forvaltning av grav- og skjelettfunn fra nyere tid utgjør et etisk problem, både for forvaltningen og for forskersamfunnet. I rapporten diskuteres aspekter ved forvaltningsetikk og forskningsetikk i forhold til norsk lovverk og internasjonale overenskomster. Noen eksempler er trukket frem for å demonstrere en del problematiske situasjoner med hensyn til håndtering og forvaltning av grav- og skjelettfunn, både når det gjelder glemte etterreformatoriske gravplasser som uventet dukker opp, og når det gjelder middelalderkirkegårder som har vært i kontinuerlig bruk frem til i dag og som inneholder både automatisk fredet og ikke fredet materiale. Rapporten presenterer forslag til retningslinjer for håndtering og forvaltning av skjelett- og gravfunn fra nyere tid, basert på dagens håndtering av automatisk fredet materiale og på retningslinjer som er utformet i andre land, spesielt i England.
Som vedlegg til rapporten gis en skjematisk oversikt over vernestatusen for grav- og skjelettfunn i Norge sett i relasjon til eksisterende lover og forskrifter. | nb_NO |
dc.description.sponsorship | Riksantikvaren | nb_NO |
dc.language.iso | nob | nb_NO |
dc.publisher | Norsk institutt for kulturminneforskning | nb_NO |
dc.relation.ispartofseries | NIKU Rapport;32 | |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal | * |
dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no | * |
dc.subject | kulturminne | nb_NO |
dc.subject | kulturarv | nb_NO |
dc.subject | skjeletter | nb_NO |
dc.subject | graver | nb_NO |
dc.subject | arkeologi | nb_NO |
dc.subject | Maltakonvensjonen | nb_NO |
dc.subject | forvaltning | nb_NO |
dc.subject | nyere tid | nb_NO |
dc.title | Om retningslinjer for håndtering og forvaltning av skjelett- og gravfunn fra nyere tid. Rapport til Riksantikvaren. | nb_NO |
dc.type | Research report | nb_NO |
dc.rights.holder | Norsk institutt for kulturminneforskning | nb_NO |
dc.source.pagenumber | 49 | nb_NO |
dc.relation.project | 1562534 | nb_NO |