Show simple item record

dc.contributor.authorHaavik, Aksel
dc.contributor.authorHegdal, Håvard
dc.coverage.spatialOsloen_US
dc.date.accessioned2020-09-04T09:12:29Z
dc.date.available2020-09-04T09:12:29Z
dc.date.issued2020-09
dc.identifier.isbn978-82-8101-247-9
dc.identifier.issn1503-4895
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2676365
dc.descriptionRapporten er tilgjengelig med og uten vedlegg. Vær oppmerksom på stor filstørrelse på versjonen som inkluderer vedlegg.en_US
dc.description.abstractUndersøkelsesområdet nord for Bispegata ble oppdelt i flere mindre delområder: utgravningsområde A1 (se kapittel 5), Haven (se kapittel 7), kabelføringskanal (se kapittel 8), samt noen mindre områder (se kapittel 9). De forskjellige områdene var i varierende grad preget av tidligere aktivitet. I Haven var det kun bevart tynne rester av omrota kulturlag etter ca. 150 år med jernbanedrift. I kabelføringskanalen var det samme tilstand, med omrota kulturlag over sjøavsatt leire. Her var det også enkelte spor etter aktivitet fra 16–1700-tallet og oppover. I de små områdene der det ble gravet for sandfangskum og overvannsledning var det også flekkvis rester etter omrota kulturlag. I område A1 var det bevart et stort volum intakte kulturlag, i opptil 2 m tykkelse. Tidsspennet for kulturlagene strakk seg fra 1000-tallet og helt frem til 1700-tallet, uten nevneverdig opphold foruten i tiden like etter fraflyttingen av byen i 1624. Bevaringsforholdene i kulturlagene var stort sett veldig gode. Det var imidlertid mulig å observere hvordan kutt i kulturlagene hadde drenert områder og med det startet en forråtnelsesprosess som i enkelte tilfeller gikk meget hurtig. Dette var synlig på både eldre kutt (fra middelalder) og mer moderne forstyrrelser. Eksempelvis hadde en spuntlinje fra 1950-tallet hatt stor innvirkning på kulturlagene i umiddelbar nærhet. Resultatene i utgravningsområde A1 bekreftet på mange områder de hypotesene som eksisterte på forhånd. Det kanskje mest påfallende var hvor lite bebyggelse det var sammenlignet med nærliggende områder like sør for det som den gangen var bispeallmenningen. Dette styrker teorien om at område var en del av biskopens eiendom. Utgravningen har også gitt mye ny kunnskap som bidrar til lettere å kunne forutsi mengden bevarte kulturlag i nærliggende områder. Dette i tillegg til alene å være en viktig brikke i forståelsen av Oslos middelalderhistorie.en_US
dc.description.sponsorshipJernbaneverket / Bane NOR SFen_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorsk institutt for kulturminneforskningen_US
dc.relation.ispartofseriesNIKU Rapport;102
dc.rightsAttribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no*
dc.subjectmiddelalderen_US
dc.subjectbispeborgenen_US
dc.subjectbispedømmeen_US
dc.subjectpesten_US
dc.subjectbevaringsforholden_US
dc.subjectflåtefundamenten_US
dc.subjectbrønnen_US
dc.subject1624en_US
dc.subjectarkeologisk utgravningen_US
dc.subjectavdeling Arkeologien_US
dc.titleFollobanen 2015. Områdene nord for Bispegata. Gamlebyen, Osloen_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.rights.holderNorsk institutt for kulturminneforskningen_US
dc.subject.nsiVDP::Humaniora: 000::Arkeologi: 090en_US
dc.source.pagenumber136en_US
dc.relation.project1020440en_US
dc.relation.project1020594en_US


Files in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal