TA 2017/10 Klostergata, Elgeseter kloster, TRONDHEIM. Arkeologisk undersøkelse i forbindelse med avklaring av konfliktpotensial med planlagt framtidig tiltak i Klostergata.

Abstract

I forbindelse med avklaring av konfliktpotensial med planlagt framtidig tiltak i Klostergata ble det foretatt en arkeologisk undersøkelse mellom Schwacks gate og Margretes gate. Det ble gravd sju sjakter innenfor området med formål å se hvor mye av det fredete Elgeseter kloster som er bevart. Alt etter kulturlagenes nivå og nivå på steril ble det gravd til varierende dybde, fra ca. 45 cm til ca. 1,4 m under overflaten. Det ble registrert automatisk fredete kulturlag og/eller strukturer i alle sjaktene. Det er trolig middelalderske kulturlag med start i spennet fra ca. 30 cm og fra ca. 75 cm under overflaten. Tykkelsen på de middelalderske kulturlagene er fra 5 cm til minimum 75 cm. Det er spor etter klosteranlegget i hele det undersøkte området. Det ble registrert konstruksjonsrester til kirken og trolig fundament til en verkstedbygning, samt kulturlag, graver og løsfunn knyttet til klosteret. Jf. fundamentgrøftene ser det ut til at kirkebygget ligger lenger mot nord enn det som har vært antatt. Vi har vært i berøring med kirkegården på østsiden, og vi har fått økt kunnskap om klosterområdets utstrekning mot vest. Undersøkelsen har slik bidratt til økt kunnskap om klosteranleggets fysiske organisering. Undersøkelsen har også gitt ny kunnskap om klosteranleggets forhold til omgivelsene. Vi har kommet i kontakt med anleggets kulturmiljø/ytre klosteranlegg, med konstruksjonsrester i form av et kleberflisfundament. Det er naturlig å se dette i sammenheng med klebersteinsproduksjon, en produksjon som kan være knyttet til selve anleggelsen av klosteret i andre halvdel av 1100-tallet. I tillegg til konstruksjonsrester ble det registrert middelalderske strukturer utenfor selve klosteranlegget i form av stolpehull. Ytterligere har undersøkelsen belyst utnyttelsen av området forut for klosterets opprettelse. Det ble registrert både kulturlag og struktur (grop) fra jernalder. Disse sporene av eldre aktivitet bekrefter tidligere registreringer som tyder på en eller annen form for bosetning her under jernalderen, sannsynligvis et gårdstun. Steril undergrunn i form av leire ble registrert i fem av sjaktene, fra ca. 45 cm (helt i vest) til 112 cm (helt i øst) dybde under overflaten. Dagens bakkenivå ligger fra 10 til 11 moh. Det er mange moderne inngrep i form av kabler og vannledninger innenfor fredningsområdet. Noen har berørt middelalderske kulturlag. Selve Klostergata ser dog ikke ut til å være utsjaktet. Veiens bærelag ligger over middelalderske kulturlag.