Kulturarv og stedsidentitet. Prosjektsammendrag

Abstract

I de seinere årene har vi opplevd at ord som kulturarv og stedsidentitet er blitt vanlige når byer profilerer seg i ulike media. Flere har fått øynene opp for at kultur kan utnyttes bevisst som drivkraft og som innfallsvinkel til byutvikling, og det slår inn som en tendens også i norsk planlegging og utvikling av byer og tettsteder. Hovedspørsmålet i prosjektet Kulturarv og stedsidentitet er følgende: Hvorvidt har kultur, og da mer spesifikt kulturarven, fått en sentral posisjon i byutviklingsprosesser som foregår i mellomstore norske byer, og hvilke konsekvenser kan dette eventuelt ha for planlegging på ulike nivå og for kulturminneforvaltningen? Det finnes etter hvert et stort materiale som dokumenterer kulturbasert planlegging og byutviklingsprosesser på et generelt nivå. Med basis i empiriske undersøkelser i de fire mellomstore norske byene fra Fredrikstad, Arendal, Ålesund og Narvik har prosjektet hatt som mål å få svar på hva slik kulturbasert planlegging innebærer konkret for disse byenes omdømmebygging, stedsutvikling og formidling og ivaretaking av den fysiske kulturarven.

Prosjektet, som har mottatt støtte fra Norges forskningsråd gjennom programmet ”Demokrati, styring og regionalitet (Demosreg), er et samarbeidsprosjekt mellom forskere ved Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) og Institutt for landskapsplanlegging ved Universitetet for miljø- og biovitenkap. Forskning omkring byer og tettsteder som er sammensatte kulturmiljøer med stor dynamikk, høyt endringspress og stor befolkning gir særlige faglige og metodiske utfordringer. Denne forskningen forutsetter ofte flerfaglig samarbeid, og i dette prosjektet har forskere med fagbakgrunn fra arkeologi, arkitektur, etnologi og sosiologi deltatt.