Fortidens minner i dagens landskap. Status for automatisk fredete kulturminner i Sortland kommune, Nordland 2008

Abstract

Rapporten beskriver omfanget av tap av og skader påført 216 automatisk fredete kulturminner i Sortland kommune, Nordland i perioden 2003-2008. Kontrollregistreringen omfatter kulturminner registrert i 1976 i forbindelse med utarbeidelse av økonomisk kartverk for Sortland. Kulturminnenes tilstand, arealbruk i områdene kulturminnene ligger og kartfestingens kvalitet er dokumentert. Dersom de kontrollerte kulturminnene er skadet eller fjernet er det også identifisert hvilke tiltak som har forårsaket dette. Registreringen er utført i henhold til Norsk Standard; ”NS 9450 Automatisk fredete kulturminner. Registrering av tap og skade. Norsk Standard 1. utgave”.

Sortland kommune ble kontrollregistrert for første gang i 2003 og for andre gang i 2008. De periodiske kontrollregistreringene gjør det mulig å se endringer i kulturminner, i arealbruk og i trusselbilde over en periode på henholdsvis 27 og 5 år. Resultatene fra 2008 viser at i løpet av perioden 2003-2008 er 3 kulturminner tapt, alle uten forutgående arkeologisk undersøkelse, og 31 kulturminner er skadet. Kun 5 av disse kulturminnene var ikke tidligere skadet. Kontrollregistreringene har påvist en tendens til at allerede skadete kulturminner skades mer og mer inntil de blir helt ødelagt.

I perioden 2003-2008 er i gjennomsnitt 0,28 % av kulturminnene tapt hvert år, mens 2,87 % av kulturminnene i snitt per år er påført skade. Dette er en negativ tendens sett i forhold til perioden 1976-2003 hvor det gjennomsnittlige tapet per år var 0,23 %, mens 0,40 % ble skadet. Jordbruk har vært og er fremdeles den viktigste tapsårsaken.

Jordbruksvirksomhet forventes også fremover å være en trussel for kulturminner. I Sortland har gradvise endringer i kommunens næringsliv medført endringer i arealbruk og med det, endringer i trusselbildet for kulturminner. Det har vært en økning i antall kulturminner i brakkmark, i områder som tidligere var dyrket mark og beitemark. I senere år har gjengroing av slike områder vært omfattende. Fremover vil en tiltagende gjengroing være den største trusselen for kommunens kulturminner.

Oppdraget er utført på bestilling av Riksantikvaren som ønsker en kartlegging av årsakene til at den registrerte kulturminnebestanden desimeres.