Fortidens minner i dagens landskap. Status for automatisk fredete kulturminner i Grong kommune, Nord-Trøndelag 2005
Research report
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2563284Utgivelsesdato
2006Metadata
Vis full innførselSamlinger
- NIKU Tema [52]
Sammendrag
I denne rapporten beskrives omfanget av tap, samt skadene som er påført de automatisk fredete kulturminnene (fornminnene) i Grong kommune, Nord-Trøndelag i perioden 1999-2005. Kulturminnene i Grong kommune ble første gang registrert og kartfestet i 1972 i forbindelse med utarbeiding av Økonomisk kartverk for kommunen. I 1999 ble disse fornminnene oppsøkt på nytt og det ble da utarbeidet en oversikt over fornminnenes tilstand og de endringer som hadde skjedd i løpet av de 27 årene som hadde gått mellom registrering og kontroll.
Undersøkelsen i 2005 er således den andre kontrollen som blir foretatt av fornminnene i Grong. På samme måte som tidligere er fornminnenes tilstand og endringer registrert. Det er også identifisert hvilke type tiltak som har forårsaket skader og tap. Resultatet av undersøkelsen som omfattet 381 fornminner viser at i løpet av de siste seks årene er åtte av fornminnene fjernet, alle uten forutgående frigivelse og undersøkelse. I alt 62 fornminner er skadet. Det er virksomhet i forbindelse med jord- og februk som står for de fleste skadene og tapene. Dette var også den aktiviteten som hadde forårsaket mest ødeleggelse i perioden 1972-1999. Av de fornminnene som ble kontrollert i 2005, ligger 77 % i områder med produktiv skog. Tallet er så å si det samme som i 1972, hvilket betyr at det har vært små arealbruksendringer i kommunen i dette tidsrommet. Imidlertid er 13 fornminner skadet fordi hugstmodne trær med rotsystemet i gravhauger eller fangstgroper har veltet og tatt med seg masse. Dette er en type skade som har sammenheng med vekst på fornminnene, en skadetype som ikke har vært særlig utbredt tidligere. Skogsdrift og naturskader vil derfor være den største trusselen for fornminnene i Grong kommune i fremtiden.
Oppdraget er utført på bestilling av Riksantikvaren som ønsker en kartlegging av årsakene til at den registrerte kulturminnebestanden desimeres.