Strømsø. Sentrumsutvikling med kulturminner som ressurs

Abstract

Gjennom en studie av Strømsø avdekkes og identifiseres hvordan sosiale og materielle kvaliteter gis videre liv som kulturminner og spesielt hvordan kvaliteter som i dag ikke er anerkjent som kulturminner kan være sentrale konstituerende elementer knyttet til stedsfølelse og strøkskarakter. Bydelen Strømsø i Drammen er valgt som case på bakgrunn av bydelenes sammensatte karakter samt at den er prioritert som utviklingsområde fra Drammen kommunes side i de kommende år; noe som fordrer at bydelens kvaliteter tas opp til vurdering.

Strømsøs mangfold kan gis både fysisk og sosial forankring. Bygningene og byrommene som skaper den fysiske rammen er aldersmessig og formmessig sammensatt og omfatter 1600-tallsbygg og nybygg, 1 1/2-etasjes trehus til 15 etasjes boligblokker, kvartaler inndelt i mange små enkelttomter og bygg og kvartaler med ett sammenhengende bygningskompleks. Bruksmessig består Strømsø av boliger, småbedrifter, handelsvirksomhet, offentlig virksomhet som skole/kirke med gjennomgående god tilgjengelighet med bil. Vår undersøkelse har hatt som mål å vise noen ståsteder for lesing av Strømsø gjennom fokus på skolebarns opplevelse av området, noen utvalgte næringsaktørers oppfatning av Strømsø samt en observasjon og vurdering av et utvalg byrom og bruken av disse. Undersøkelsen av Strømsø er vist gjennom tre ulike bilder som hver på sin måte viser egenskaper eller kvaliteter ved bydelen:

- Bilde 1 framkommer gjennom observasjon og analyse av et utvalg byrom på Strømsø og bruken av disse. - Bilde 2 baseres på intervjuer med lokale næringsaktører samt synliggjøring av bygnings-, bruks- og virksomhetshistorie inspirert av Riksantikvarens DIVE-analyse - Bilde 3 baseres på fotodokumentasjon og nærmiljøbeskrivelse framkommet ved at skoleelever i 6.klasse på Brandengen skole ved hjelp av kamera og notatblokk har beskrevet sitt nærmiljø.

Identifiserte kvaliteter som tilgjengelighet, variasjon, sentralitet og lave kostnader er analysert gjennom forståelsesrammer og teoretiske tilnærminger som mulighetsrom, As Found og territorialitet for å vise hvordan kulturarvdefinert gjennom bruk og tilegnelse (appropriation) kan utfordre kriteriene som vanligvis brukes for å identifisere kulturminneverdi og dermed fungere som redskaper for å fange opp variasjon og mangfold som urbane kvaliteter som er verdt å ta vare på.