Godt fungerende bevaringsområder

Abstract

Som et forarbeid til kulturminneåret i 2009 tok Riksantikvaren i 2007 initiativ til å få laget en undersøkelse om godt fungerende bevaringsområder. Godt fungerende bevaringsområder er i denne sammenheng en betegnelse for kulturmiljøer som i stor grad har klart å bevare sin karakter inn i en tid preget av vekst, endring og modernisering, samtidig som de oppfattes som gode rammer rundt innbyggernes liv. På samtlige av de stedene vi har undersøkt er det konkrete prosjekter på gang som har som formål å ikke bare videreføre de kulturhistoriske verdiene, men også bidra til at stedene blir sosialt bærekraftige – de skal kunne romme mange typer aktiviteter og bruk, alt fra boliger, trafikk, sosiale møtesteder, ulike former for næringsvirksomhet og kulturelle aktiviteter. Dette innebærer at de også må tåle en viss utvikling og endring for å tilpasses nye behov og krav.

Hensikten med studien har vært å finne mulige årsaker til hvorfor disse stedene har lyktes med sine bevaringsstrategier. Til grunn for undersøkelsen lå en hypotese om at faktorer utenfor – og i tillegg til – selve bevaringsplanen kan ha spilt en vesentlig rolle. Studien har langt på vei bekreftet dette. Godt fungerende kulturmiljøer synes å hvile på to sett av faktorer. For det første på gode virkemidler i form av planer, bestemmelser, faglig kompetanse og gode forvaltningsrutiner. For det andre er de avhengige av aktive lokalsamfunn, dvs. ikke bare av en kompetent lokal forvaltning, men også av et sivilt engasjement. Vi har sett at der disse to dimensjonene spiller på lag med hverandre, får vi godt fungerende kulturmiljøer. Det dreier seg således om bevisst planlegging og politikk, og om institusjonsbygging med involvering av sivilsamfunnet, med andre ord samfunnsbygging.

Gjenstand for undersøkelsen er 14 ulike bevaringsområder i 12 forskjellige kommuner. Alle er regulert til spesialområde bevaring etter Plan- og bygningsloven, og alle er i utgangspunktet valgt ut av Riksantikvaren i samarbeid med fylkeskommunene som ”godt fungerende”. I alle de 14 områdene ble plan, planprosess og forvaltning av områdene kartlagt i form av telefonintervjuer med sentrale nøkkelpersoner. Deretter ble det gjennomført feltstudier i 7 av områdene. Feltstudiene omfattet befaring av områdene, samt intervjuer med et stort antall lokale nøkkelpersoner og representanter for sivilsamfunnet, både enkeltvis og i grupper.