Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorBerg, Sveinung Krokann
dc.contributor.authorNesbakken, Anneli
dc.coverage.spatialNorgenb_NO
dc.date.accessioned2018-09-07T09:09:40Z
dc.date.available2018-09-07T09:09:40Z
dc.date.issued2009
dc.identifier.isbn978-82-8101-073-4
dc.identifier.issn1503-4895
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2561404
dc.description.abstractI 2007 er det 10 år siden de første pilegrimsledene mellom Oslo og Nidaros ble merket. De 92 milene som ble merket den gang har siden forlenget seg til over 200 mil. Skikken med å gå i de gamle pilegrimenes fotspor er i ferd med å ta seg opp rundt i Europa, særlig med Santiago de Compostela i Spania som mål. Men mange ser seg nå om etter andre, mer ”eksotiske” og mindre ”trafikkerte” områder. Opptellinger viser at pilegrimsleden til Nidaros stedvis blir mye brukt, men de fleste vandrer bare over kortere strekninger. Målet for pilotprosjektet Pilegrimsleden er å øke interessen for og bruken av pilegrimsleden og få flere til å vandre langs leden. En pilegrimsreise er tradisjonelt en spirituell reise eller søken med en grunnleggende etisk betydning. Reisen foregår gjerne til et hellig sted knyttet til religiøs tro som religiøse bygninger, personers gravsteder, relikvier eller mirakler/apparisjoner. Pilegrimsfenomenets grunnleggende komponenter er beskrevet som veien, helligstedet og møtet med mysteriet som på ulik måte omhandler vandreren, målet og motivasjonen. Den moderne pilegrimen er gjerne beskrevet gjennom 7 nøkkelord; Frihet, Enkelhet, Langsomhet, Stillhet, Bekymringsløshet, Deling og Åndelighet. I tillegg til det religiøse er naturen som tilfluktssted og arena for rekreasjon og rekonvalesens samt turisme med ”innhold” antatt å være mulige motivasjonsfaktorer bak den økende bruken av pilegrimsruter og andre kulturelle ruter i nyere tid. Som utgangspunkt for ønsket om økt bruk og aktivitet langs pilegrimsleden er derfor Santiago de Compostela, Lough Derg, The Appalacchian Trail og Silkeveien undersøkt for å gi ulike innspill til hvordan kulturelle ruter organiseres og utvikles som kulturminnebaserte reisemål. Disse viser på ulike måter hvordan motiver knyttet til religion, ritualer, tilbaketrekning, kulturhistorie og naturopplevelse danner grunnlaget for aktivitet og hvordan denne aktiviteten ivaretas og organiseres. Som ramme for hvordan kulturelle ruter kan utvikles er det utarbeidet kriterier og retningslinjer av Europarådet, ICOMOS og UNESCO/UNWTO i forbindelse med sertifisering og tilrettelegging av kulturelle ruter som kulturminner og turistmål. Erfaring fra andre lands arbeid med identifisering og etablering av pilegrimsleder tyder på at Europarådets anerkjennelse gir verdifull støtte og at internasjonal forankring dermed kan være nyttig å forholde seg til som ramme for videre utvikling av pilegrimsleden til Nidaros.nb_NO
dc.description.sponsorshipMiljøverndepartementetnb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for kulturminneforskningnb_NO
dc.relation.ispartofseriesNIKU Rapport;33
dc.rightsAttribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no*
dc.subjectpilegrimnb_NO
dc.subjectpilegrimsvandringnb_NO
dc.subjectpilegrimsledennb_NO
dc.subjectOlav den helligenb_NO
dc.subjectSt. Olavnb_NO
dc.subjectNidarosnb_NO
dc.subjectkulturelle ruternb_NO
dc.subjectverdiskapingnb_NO
dc.titleI pilegrimenes fotefar. Pilegrimsleden som verdiskapingsprosjekt.nb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.rights.holderNorsk institutt for kulturminneforskningnb_NO
dc.source.pagenumber66nb_NO
dc.relation.project1562400nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal