Kulturarv som kapital. En analyse av kulturarvskapitalens diversitet på Røros som et grunnlag for tenkning om verdiskaping. Delprosjekt 5 i forskerprosjektet ”Verdiskaping Røros”.

Abstract

På hvilke måter er kulturarv en samfunnsressurs som gir verdiskaping? Hvordan vil en kunne danne et analytisk grunnlag for å forstå verdiskaping med kulturarven som i tillegg til det økonomiske aspektet også inkluderer en kulturell og symbolsk dimensjon? Med bakgrunn i Pierre Bourdieus sosialteoretiske begrep om kulturell kapital, utføres en analyse av kunnskapen – med andre ord kulturarvskapitalen - som er skapt om fenomenet ”kulturarven Røros”. Samfunnet kan, i følge Bourdieu, forstås som en sammensetning av en rekke forskjellige og overlappende sosialt konstituerende og normative kunnskapsfelt som er bærere av egne kunnskaps- og verdisyn, og som utgjør en forståelsesramme for handling. I rapporten undersøkes hvordan kulturarvsfeltet som har kulturarven på Røros som tematikk kommer til syne innenfor ulike relasjonsbundne kunnskapsområder; nærmere bestemt et antikvarisk, et praktisk og et konsumbasert sosialt felt. De tre kunnskapsområdene danner premisser for ulike bruksformer med og oppfatninger om verdiskaping med kulturarven.

Den sosiale feltanalysen har videre dannet grunnlag for analyser av sosiale aktørers kunnskapsforståelser sett i relasjon til en symbolsk økonomi basert på Røros som historisk minnebilde. Feltanalysen har i tillegg dannet et grunnlag for å analysere maktutfoldelse basert på meningsdivergens i handlingsrommet, samt for å belyse fremtidstenkning gjennom en analyse av hvordan visjonene om rørosingenes kulturarv utgjør et grunnlag for scenariomodellering. Sett samlet er det utviklet en metodisk fremgangsmåte for å belyse kulturarvsrelatert verdiskaping. I rapporten er denne fremgangsmåten beskrevet som delundersøkelser i en helhetlig kulturarvskapitalanalyse.