Geofysikk i tettbygde strøk. En vurdering av geofysiske metoder for bruk i kulturminneregistrering

Abstract

Pilotprosjektet «Geofysiske undersøkelser i tilknytning til arkeologiske registreringer» ble opprettet av Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten i 2015. Målet med prosjektet var å undersøke i hvilken grad geofysiske metoder kan supplere eller erstatte tradisjonelle arkeologiske metoder i tettbygde strøk, og om metodene kan effektivisere arkeologiske registreringer uten at kvaliteten på undersøkelsene reduseres. Det var på forhånd valgt ut 5 caseområder; Tåsen hageby (prosjekt A), Sinsen hageby (prosjekt B), Bygdøy skole (prosjekt C), Jegerveien 5, Ris (Prosjekt D) og Maridalsveien 292 på Tåsen (Prosjekt E). NIKU ble tildelt oppdraget som eneste tilbyder, og arbeidet med geofysiske undersøkelser ble utført i perioden april-august 2015. Det ble undersøkt områder på totalt 4278,2 kvm, fordelt på 19 separate delområder. De geofysiske resultatene fra caseområdene har påvist geofysiske anomalier knyttet til moderne infrastruktur, samt annen nyere tids aktivitet som hagebruk og utplanering av tomtene. Til tross for manglende arkeologiske funn i caseområdene, vurderer likevel NIKU georadar som potensielt egnet for arkeologiske registreringer i tettbebygde strøk, men da under gitte forhold og forutsetninger. Disse knyttes i hovedsak til om det eksisterer arkeologiske strukturer innenfor områdene, områdenes størrelse og beskaffenhet, samt at kulturminnene er av en art som lar seg påvise med geofysiske metoder. De geofysiske metodenes fremste fordel er at de er inngrepsfrie og kan påvise arkeologiske strukturer uten ødeleggende inngrep i bakken. Ved riktig bruk og under riktige omstendigheter vil derfor geofysiske metoder kunne utgjøre et viktig verktøy innenfor arkeologisk registreringsarbeid, også i tettbebygde strøk.