Klostergata, Trondheim: Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med oppgradering av Klostergata gjennom fredningsområdet til Elgeseter kloster. (TA 2019/9)

Abstract

Undersøkelsen i 2019 ble gjennomført i forbindelse med oppgradering av Klostergata og utskifting av teknisk infrastruktur. Tiltaket berørte kulturminnet Elgeseter kloster og medførte arkeologisk overvåking av maskingraving av en rekke dype hull ned til ledninger. Det ble kartlagt arkeologiske spor som kan inndeles i 5 «perioder». Området ble i det første århundre e.Kr. begravd under rasleire. Over denne ble det kartlagt kun spredte bosetningsspor fra jernalderen. De mest omfattende sporene hører til «klostertiden», som strekker seg fra 1100-tallet fram til reformasjonen; dvs. spor etter klosterkirken og kirkegården, samt kulturlag og mindre strukturer vest for klosteranlegget tilknyttet diverse virksomheter (dyrking, dyrehold, avfallsdeponering og steinhuggervirksomhet). Undersøkelsen avdekket deler av klosterkirkens steinfundamenter under tykke rivningslag etterlatt av plyndring for byggestein i etterreformatorisk tid. Minst to byggefaser ble påvist der en trolig mindre eldre kirke ble erstattet av et større kirkebygg med annen planløsning. Det er utarbeidet et forslag til kirkens planløsning; med et bredere skip og smalere kor med sidebygg/kapeller i nord og sør, samt et mulig tårn plassert ved overgangen mellom kor og skip. Planløsningen har lite til felles med den som ble fremstilt av Gerhard Schøning i 1773. I tillegg til steinfundamentene, ble det avdekket 20 begravelser både innenfor kirkerommet og i kirkegården øst for kirken. De fleste løsfunn besto av fragmenter av byggestein, inkludert enkelte kvaderstein og profiler, samt teglstein og gulvfliser. Pollen- og makrobotaniske analyser tyder på at det har blitt dyrket korn og hageplanter i nærheten av klosteret i middelalderen.

The 2019 investigation was carried out in connection with an upgrading of Klostergata and the replacement of technical infrastructure. This impinged on the protected site of Elgeseter Priory and required archaeological monitoring of machine digging of a number of deep holes. Archaeological traces that can be divided into 5 "periods" were documented. During the 1st century AD the area was buried under a thick body of landslide clay. Only scattered Iron Age settlement traces were recorded above this. The most extensive remains belong to the "monastic period", dating from the 12th century to the Reformation, including traces of the priory church and graveyard, and deposits and small structures to the west of the monastic enclosure associated with various activities (cultivation, animal husbandry, waste disposal and stonemasonry). Parts of the church's stone foundations were revealed under demolition layers left by plundering for building material in post-Reformation times. At least two building phases were identified, suggesting that a smaller older church was replaced by a larger church building with a different ground plan for which a tentative reconstruction has been advanced i.e., a broad nave and narrower chancel with side buildings/chapels and a possible tower at the transition between chancel and nave. This plan has little in common with that recorded by Gerhard Schøning in 1773. In addition, 20 graves were documented inside the church and in the graveyard to the east. Small finds consisted mainly of fragmentary masonry and architectural profiles, bricks and floor tiles. Botanical analyses suggest that cereals, vegetables and other plants were cultivated near the medieval priory.